Hopp til navigasjonHopp til hovedinnholdHopp til bunnområde

Landbruket i Ogndal

Tekst: Tore Stokke
Bilder: Tore Strugstad

Kalver

Kalver. Foto: Tore Strugstad

Trøndelag innehar rollen som en av de største og mest produktive landbruksområdene i Norge. Her har vi ca 8% av landets innbyggere, men vi produserer ca 23% av all matproduksjon i landet! Begrepet «fra fjord til fjell» passer godt her. Vi har hele spekteret fra de tidligste grønnsaksområdene på Frosta med våronn i mars-april, til indre strøk av Namdalen med grasproduksjon og våronnstart langt ut i juni. Langs Trondheimsfjorden har vi «flatbygdene» med lang vekstsesong og frodig jord hvor det dyrkes mye grønnsaker og korn. Beveger man seg lenger vekk fra sjøkanten og høyere opp i terrenget, blir vekstsesongen kortere og etterhvert blir grasproduksjon eneste aktuelle planteproduksjon kombinert med drøvtyggere som forvandler gras om til høyverdige proteinkilder for oss mennesker så som kjøtt og melk!

Steinkjer kommune er en stor og tung aktør innen trønderlandbruket, ofte rangert som den nest største landbrukskommunen i Norge! Det produseres enorme volumer og verdier i Steinkjer og videre er Ogndal en relativt tung aktør i steinkjerlandbruket. Innhentede tall fra Steinkjer landbrukskontor viser at ca 17% av Steinkjers landbruk ligger innenfor det som engang var gamle Ogndal kommune. Ser man på melkeproduksjon så er det 20 stoppesteder for melkebilen, noen av disse er samdrifter. Totalt produseres det ca 5500 tonn melk i Ogndal, dette utgjør også en andel på 17% av hele Steinkjer kommunes melkeproduksjon på 32 000 tonn!

Grunnforhold og vekstvilkår

Kvite på beite

Kvige på beite. Foto: Tore Strugstad

Gamle Ogndal kommune strekte seg helt fra sjøkanten nede ved Steinkjer og helt opp til Gaulstad. Dette gir et enormt spenn og variasjon i vekstvilkår, fra «tidlige/fløte» kornåkre på Trana til de seine grasvollene på gårdene innom Lustadvatnet, som ligger på ca 300 høydemeter over havet. Høyde over havet er en av mange faktorer som påvirker lokale vekstforhold og oppover heile Ogndalen fins et variert terreng med ulike høydedrag og ulik lysinnstråling som er med å avgjør lokalklimaet for kulturplantene. Med tanke på grunnforhold og geologi har også Ogndalen litt av hvert å by på. Alt fra steinholdige morenerygger, sand og siltholdige elveavsetninger langs Ogna til dype myrer og planert blåleire. Langs Ogna har man flere elve-sletter, så som Moan v/Skjellegrind, Saksenget v/Hollåsfeltet og Storenget og Talsenget ved Finstad og Støa. Dette er gode og kjøresterke områder med sand/silt. Men tyngre jordarter som leire og myr er mye utbredt. Mye leirjord er dyrka og planert med bulldoser opp igjennom tidene, og mye leir og myrjord er grøfta. Det har vært, og drives ennå nydyrking i Ogndalen. Som regel er det utvidelser av eksisterende dyrkamark i større eller mindre grad. Men det har også vært satsninger på nye bureisningsbruk opp igjennom flere tidsepoker, de siste så sent som på midten av 1980-tallet. Dette er gårdsbruk som er i drift den dag i dag. Dyrkamark/matjord er meget verdifull, spesielt i et land som Norge hvor kun 3,5% av nasjonens landareal er dyrkamark. Vern av eksisterende dyrkamark, samt nydyrking er viktig for å kunne øke den norske sjølforsyningsgraden av mat som idag ligger på kun 39%. Stortinget har vedtatt at det skal jobbes for å øke dette til 50%.

Ogndal er lang og variert

Som tidligere nevnt er det stor variasjon i dyrkingsforhold opp igjennom dalen. Jo flere høydemeter over havet, desto kortere vekstsesong. Nederste del av dalen har gode korn-områder bl.a. Wibe, Bruem, Strugstad, Røysing, Brandseggrenda og Overrein. Her tas ofte gode kornavlinger. I Øvre Ogndal finnes også egnede lokaliteter for korn, men stort sett er det mest gras som er mest egnet her.

 

Kulturlandskap

Kulturlandskap. Foto: Tore Strugstad

Ulike produksjoner

Det er utstrakt kornproduksjon i de områdene som er egnet for korndyrking. Innen husdyrhold er det mest storfe. Sau har det blitt mindre av i løpet av årene, mye pga rovdyrproblematikk. Svineproduksjon drives idag kun på et fåtall gårdsbruk. Tidligere var det ofte vanlig å ha noen purker i tillegg til melkeproduksjon, men økt spesialisering har bidratt til at denne kombinasjonsdrifta er borte. Antall gårdsbruk med storfe har blitt redusert kraftig i løpet av de siste 20-30 årene. Et eksempel er langs Nordvegen i Øvre Ogndal. På 90-tallet var det 20 fjøs med melkeproduksjon hvor melkebilen hentet melk og det ble produsert ca 1600 tonn melk årlig på denne strekningen. Gjennomsnittsbesetningen var da ofte 12-16 melkekyr i båsfjøs. Idag henter melkebilen melk fra 6 fjøs, noen av disse fjøsa er riktignok samdriftsfjøs. Årlig produksjonskvantum har idag økt til ca 2500 tonn, altså nesten 1000 tonn mer enn på 90-tallet! Besetningsstørrelsen er idag ofte oppe i 50-70 kyr i mange fjøs i Ogndalen! Gjennomsnittet for antall melkekyr pr gård i Trøndelag har gått fra 15 kyr i 1999 til 35 kyr i dag. Mens antall trønderske gårdsbruk med melkeproduksjon, i samme periode, har blitt redusert fra 4500 i 1999 til under 1500 i 2023.

Arbeidsplasser, sysselsetting og ringvirkninger

Landbruket har enorme ringvirkninger ut i det øvrige samfunnet. Hver sysselsatt i landbrukets primærledd genererer over to arbeidsplasser i andre næringer. For hver krone i avkastning i landbruket, vil man få nesten 3 ganger så mye igjen i form av verdiskaping i andre næringer. En stor del er knyttet opp mot transport bl.a. av dyr, kraftfor, kunstgjødsel, kjøtt og melk. Videre har vi meierier, slakterier, foredlingsindustri, matbutikker, restauranter osv. Matbransjen er Norges største fastlandsindustri! Men også andre næringer så som maskinbransje og byggebransje har en stor del av oppdragene innenfor landbruket. Melkeproduksjon blir ofte omtalt som «bærebjelken i trønderlandbruket», dette på grunn av de enorme ringvirkningene som skapes når melk og kjøtt skal foredles og tilslutt skal ut til butikkene igjen. En grov regneøvelse anslår at ca 35 personer har jobb i primærleddet med melkeproduksjon i Ogndal. Dette gir 35 x 2 = minst 70 arbeidsplasser i andre næringer, og totalt gir dette over 100 arbeidsplasser i samfunnet!

Landbruket viktig for distriktene

Okse med frisyre

Okse med frisyre. Foto: Tore Strugstad

Et aktivt landbruk er helt nødvendig for å holde liv i distriktsnorge. Matjorda ligger der den ligger, den kan ikke flyttes til tettsteder og sentrum. I mange bygder er landbruk eneste næringsvirksomhet og selve grunnpilaren for å opprettholde den spredte bosettingen. Og spredt bosetting, levende distrikter med et åpent kulturlandskap er slik vi kjenner Norge. Turistnæringen har gitt uttrykk for at beitedyr og et velpleid kulturlandskap er viktig for turistene. Uten beitedyr blir det gjengroing med busker og kratt. Det norske forsvaret har også uttalt at et aktivt landbruk med matproduksjon i distriktsnorge er meget viktig med tanke på beredskap og forsvar av landet. La oss derfor håpe at det fremover føres en politikk som styrker det norske landbruket, slik at nye generasjoner ser muligheter i næringa og at Ogndalen fortsatt kan gi et viktig bidrag i den nasjonale matproduksjonen i Norge.

 

 

 

 

 

Aktører i primærnæringen i Ogndal

(Med forbehold om feil i listen. Ta kontakt med post@ogndal.net for eventuelle korrigeringer)

Bedrift Type bedrift Kontaktperson
Alf Øye Melkeproduksjon på storfe Alf Øye
Anne Berit Lein Korn
Anne Marie Buklev og Svein Horg ANS Kjøttproduksjon på storfe Svein Horg
Anton Husby Korn
Anveig Nordtug Wist Melkeproduksjon på storfe Anveig Nordtug Wist
Bente E Giskås Melkeproduksjon på storfe Bente Giskås
Bertil Aasheim Melkeproduksjon på storfe Bertil Aasheim
Bjørn Arild Gram Kjøttproduksjon på svin. Korn
Bjørn Tore Lindset Melkeproduksjon på storfe Bjørn Tore Lindset
Bjørn Undersaker Kylling
Bolås Gård Korn Øystein Bolås
Cecilie Hågensen Korn
Fjerstad, Kippe Gård Kjøttproduksjon på storfe Bernt Kristian Fjerstad
Gaundal Gunnar Evald Melkeproduksjon på storfe Gunnar Gaundal
Hallgeir Brandtzæg Melkeproduksjon på storfe Hallgeir Brandtzæg
Harald Røyseng Kjøttproduksjon på storfe
Ingrid Bruem Skjelstad Melkeproduksjon på storfe Ingrid Bruem Skjelstad
Ingunn Merete Fornes Sauehold
Johan Westeren Kjøttproduksjon på storfe
John Stokke Melkeproduksjon på storfe John Stokke
Jon Erik Finstad Korn
Jon Strugstad Sauehold
Kjell Delbekk Kjøttproduksjon på storfe. Sauehold
Kjesbu fellesfjøs ANS Melkeproduksjon på storfe Erland Kjesbu
Kristine Bjoner Kjøttproduksjon på storfe. Korn
Magnus Jensen Melkeproduksjon på storfe Magnus Jensen
Mekal Andreas Røliaunet Melkeproduksjon på storfe, egg Mekal Andreas Røliaunet
Mikkelsen Tore Kjøttproduksjon på storfe Mikkelsen Tore
Myrvangberget Samdrift DA Melkeproduksjon på storfe Jorunn Hallem Grande
Mytlagard samdrift DA Melkeproduksjon på storfe Tor Skogseth
Møller Olav Andreas Sauehold
Ner-overrein Lars Erik Bragstad Korn Lars Erik Bragstad
Normann Halvor Korn
Odd Bjarne Trebostad Korn
Ognes Kjøtt Joakim Riise Kjøttproduksjon på storfe Joakim Riise
Ole Andreas Engan Sauehold. Korn
Ole Andreas Skei Kjøttproduksjon på svin. Korn Ole Andreas Skei
Ole Petter Riis Kylling og korn
Petter Redving Strugstad Melkeproduksjon på storfe Petter Redving Strugstad
Pål Erling Bruem Kjøttproduksjon på storfe
Ressem Endre Kjøttproduksjon på storfe. Korn Endre Ressem
Roar Martin Bragstad Kjøttproduksjon på storfe
Roger Farbu Korn
Røysing Nedre Korn Jakob Røysing
Røysing Øvre – Aaslund Kjøttproduksjon på storfe. Korn Unn Hege Aaslund
Sjøli Lia Melkeproduksjon på storfe Kristian Sjøli
Skjevloa Melk Eva Lien Røliaunet Melkeproduksjon på storfe Eva Lien Røliaunet
Svein Håkon Skjelstad Melkeproduksjon på storfe. Sauehold Svein Håkon Skjelstad
Thorstein Hov Melkeproduksjon på storfe Thorstein Hov
Tore Stokke Melkeproduksjon på storfe Tore Stokke
Tore Strugstad Melkeproduksjon på storfe Tore Strugstad
Tuset Ivar Ole Korn Ivar Ole Tuset
Valøen Odd Korn
Vangstad Stein P Kjøttproduksjon på storfe Stein Petter Vangstad
Waaseth Tor Arne Melkeproduksjon på storfe Tor Arne Waaseth
Aage Thomas Smith Melkeproduksjon på storfe Aage Thomas Smith