Hopp til navigasjonHopp til hovedinnholdHopp til bunnområde

Bodomheimen

Bilde: Morten Resve

Leie Bodomheimen?

Bodomheimen er en eventyrlig ramme for ditt selskap eller som utgangspunkt for jakt i Ogndal.

Det er 11 sengeplasser inne og i tillegg 6 enkle plasser på stabburet.

For avtale om leie, ta kontakt med Bodomheimens venner ved Anita Barlund, tlf. 41517611 eller på e-post post@bodomheimen.no

Kontakt Stiftelsen Bodomheimen ved leder Morten Resve, tlf.nr 90047114 eller på e-post post@bodomheimen.no

Historien om Bodomheimen

Øverst i skog- og fjellbygda Ogndal, på nordsia av Lustadvatnet åpenbarer eventyrlige Bodomheimen seg, kulturskatten Bodomheimen. Den ligger der som et eventyr, både arkitektonisk, og med alle sine historier.

Bodomheimen vart oppført i 1888-89 av David Christian Bodom. Han var etterkommer av David Andreas Gram som etablerte «Det Ogndalske Bruk» i 1790.

Bodom var

  • kommandørkaptein i den franske marinen,
  • hadde ansvaret for de geografiske oppmålingene oppover kysten, og
  • var norsk/svensk generalkonsul i Arkangelsk.

David Christian Bodom eide Ogndalsbruket fra 1863-1894.

Arkitekten var Balthazar Lange som også tegnet Scandic Holmenkollen park hotell.

David Christian Bodom bygde Bodomheimen som en sommer- og jaktbolig, som en herskapsvilla med tjenerskap, med tilhørende naturpark /hageanlegg inspirert fra Europa. Det var installert signalklokker fra de forskjellige rom ned til kjøkkenet for å kunne tilkalle tjenere. På kjøkkenet var det en signaltavle med klaffer som åpnet for det nummer som det ble varslet fra.

Da Bodom bygde Heimen tenkte han å bo her om sommeren, og oppholde seg i Algerie på vinteren, men i brev han skrev «fra Solstrandens kratt» så viste han at han lengtet tilbake til den «lune heim» ved Lustadvatnet. Etter hvert ble han boende på Bodomheimen både sommer og vinter.

Bodom var gavmild, og de hadde stor respekt for «kunsul’n». Bodom sørget for  at Gaulstadvegen ble bygd og sto ferdig til 1895, det samme året som han dør. Han skaffet avlskveg, kjøpte skolemateriell, deltok i mye allmennyttig/samfunnsnyttig, og testamenterte en større sum som skulle brukes til kapell i Øvre Ogndal, Bodom kapell.

 

Bodomslekta eide Ogndalsbruket fram til 1894, da ble eiendommen solgt til et konsortium bestående av to svensker og tre nordmenn. Den ene av nordmennene var overrettssaksfører H.B. Guldahl. Den andre nordmannen var Anders Adolf Guldahl, den tredje Adolf Øyen.

Når Ogndal kommune kjøper Ogndalsbruket i 1902 benytter HB Guldahl og Øyen en forkjøpsrett til Bodomheimen fra 1894 og kjøper denne. HB Guldahl hadde da vært disponent for Ogndalsbruket fra 1894-1902.

H.B. Guldahl var jurist, hadde vært sorenskriverfullmektig i Inderøy, konstituert som fylkesmann allerede første gang i 1895, og ble endelig innsatt som fylkesmann i Nordre Trondhjems Amt fra 1916-27.

Guldahl stelte godt med Heimen, vernet om den, og han foretok også større oppussingsarbeider. I Inntrøndelagens julenummer kan vi lese følgende: «Og Fylkesmannen og frue er visselig ikke mindre glad i «Heimen» enn de gamle eiere var det.»

Guldahl var formuende, og hadde et meget stort samfunnsengasjement. Han var engasjert i svært mye, naturressursene i offentlig eie, Hell-Sunnanbanen, etablering av fylkests veivæsen, postvæsen, og ikke minst mente han at fylkets framtidige kraftforsyning ville være best ivaretatt i amtskommunal regi, og sånn ble det også.

Når Guldahl dør i 1931 så etterlot han seg to legater, ett ungdomsfond og ett til næringsveien/elektisitetens fremme i landbruket i Nord-Trøndelag. Han var svært oppatt av fylket og folket i Nord-Trøndelag. Og, ikke minst, han testamenterer Bodomheimen til fylkesmannsembetet.

Fylkesmenn etter dette brukte Bodomheimen både til representasjon og fritid.

I 1975 blir fylkesmannsfunksjonene delt mellom fylkeskommunen og fylkesmannen, og i 1979 overtok fylkeskommunen driftsansvaret for Bodomheimen.

Bygningene forfaller år for år, noen løft ble imidlertid tatt år om annet. Bl.a. ble bygningen malt med Demidekk. Det var som å kle tømmerkassen med regnfrakk. Tømret råtnet.

Bodomheimen var på fylkesmannens eierhand til 2004. Da det blir snakk om å selge Bodomheimen, etablerer Bodomheimens venner Stiftelsen Bodomheimen, med formål å bevare eiendommen som kulturminne, og tilgjengeliggjøre den for allmennheten.

Stiftelsen får kjøpe Bodomheimen i 2004, og ble eiere av en 120 da stor eiendom og med unike hus i meget dårlig forfatning.

Etter 2004 har Bodomheimens venner og Stiftelsen Bodomheimen gjennomført en kraftig restaurering og oppgradering av Heimen og området.

  1. Kraftig løft med restaurering/utskifting av tømmer. Spleiselag på kr 1,5 mill, Norsk kulturminnefond, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Steinkjer kommune, samt en enorm dugnadsinnsats
  2. Ny veg ble bygd til Bodomheimen, med enorm dugnadsinnsats
  3. Gravd vatn opp til Bodomheimen, i samarbeid med Pilgrimsleden
  4. Satt i stand hageanlegget
  5. Guldahls legat ble avviklet og overført til Bodomheimen
  6. Det elektriske anlegget er skiftet ut
  7. Nytt kjøkken
  8. Nytt spisskammers
  9. Nytt sanitærbygg, finansiert med støtte av Gjensidigestiftelsen